Artikler

  • Åtte av ti midlertidig ansatte ønsker seg fast jobb
    Flesteparten av de som har en midlertidig jobb ønsker seg fast stilling, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022. Samtidig ønsker mange  arbeidsgivere en oppmykning av regelverket slik at det blir åpnet for flere midlertidig ansettelser. Offentlig sektor er verst. Kombinasjonen deltid og midlertidig øker Seks prosent har en midlertidig stilling i arbeidslivet, med vikariater som det…
  • YS Arbeidslivsbarometer for 2022
    Koronapandemien gjorde arbeidslivet mer fleksibelt, men det er de med høy utdanning og høy inntekt som også har mest fleksibilitet i jobben. Dette er ett av funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2022, som ble lansert under Arendalsuka. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i…
  • Færre tillitsvalgte føler seg respektert av ledelsen
    Rollen som tillitsvalgt er mer utfordrende enn før og færre ønsker å bli tillitsvalgt. Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen synker, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022. YS Arbeidslivsbarometer har over tid undersøkt hvordan de tillitsvalgtes opplever relasjonen til arbeidsgiver. Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen synker. I 2009 svarte 70 prosent…
  • Koronapandemien har gjort oss mer kritiske til inntektsforskjeller
    Stadig flere nordmenn mener det er for store forskjeller mellom folks inntekter. Yrkesgruppene som har vært mest utsatt under pandemien er mest kritiske til inntektsforskjellene, men tendensen peker i samme retning i hele befolkningen. Svært få nordmenn er for større inntektsforskjeller. Likevel øker ulikheten i Norge. I 2020-21 har dette vært satt på spissen, fordi…
  • Styrket likestilling i norske hjem gjennom pandemien
    Da koronapandemien traff arbeidslivet, fryktet mange et tilbakeslag for likestillingen i hjemmene. Stengte barnehager og skoler gjorde det vanskeligere for foreldre å få hverdagskabalen til å gå opp. Samtidig ble jobbhverdagen dramatisk endret for mange. Mye hjemmekontor fjernet grensene for når husarbeid kunne gjøres. Likestillingsklokka ble likevel ikke skrudd tilbake.
  • Ikke alle har mulighet til å jobbe på hjemmekontor
    En stor del av arbeidstakerne har jobbet fra hjemmekontoret det siste året. Men hjemmekontor som smitteverntiltak er ikke tilgjengelig for alle.
  • Arbeidsmotivasjon, kompetanseutvikling og planer for pensjonering
    En ny rapport løfter frem betydningen av utfordrende og interessante arbeidsoppgaver og muligheter for kompetanseutvikling for at seniorer i offentlig sentralforvaltning skal ønske å fortsette i jobben.
  • Undersøkelse om hjemmekontor
    Arbeids- og sosialdepartementet har gitt AFI i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om hjemmekontor. Undersøkelsen går ut på  en kartlegging av omfang, arbeidstakerkarakteristika, grad av frivillighet for arbeidstaker, grad av formalisering og organisering av hjemmekontor og annet fjernarbeid, arbeidstidsrelaterte problemstillinger, samt fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Departementet ønsker også kartlegging av virksomheters kjennskap til relevant regelverk,…
  • Koronakrisen øker ønsket om mer trygghet
    I en artikkel i Dagens Næringsliv Magasinet 24.12.2020 fortelles det hvordan noen arbeidstakere har brukt krisen til å endre karriereløp. I den forbindelse kommenterer Arild Steen fra AFI/OsloMet: «Denne krisen skrur enda mer på trygghetsorienteringen, så jeg synes ikke det er så rart at yngre arbeidstagere er på jakt etter trygge, faste jobber i dag,…
  • Hvordan traff koronapandemien arbeidslivet?
    Nesten halvparten (41 prosent) av de som deltar i YS Arbeidslivsbarometer for 2020 forteller at de har fått hjemmekontor som følge av koronakrisen. Rundt en tredjedel sier de har fått mer å gjøre på jobb enn før. Noen færre sier at de har fått mindre å gjøre.
  • Få av oss vil flytte, men halvparten vil ta en dårligere betalt jobb
    Halvparten av norske arbeidstakere ville vurdert å ta en dårligere betalt jobb dersom de ble arbeidsløse, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020. Bare én av fire ville vurdert å flytte for å få ny jobb.
  • Vi har blitt mer bekymret for å miste jobben
    Bekymringen for å miste jobben har aldri vært så høy, viser YS Arbeidslivsbarometer. Bekymringen er høyere enn under finanskrisa i 2008 og oljeprisfallet i 2014/2015.
  • Tror roboter vil ta over jobbene våre
    Sakte men sikkert stiger erkjennelsen blant nordmenn om at roboter kan ta over fler og fler arbeidsoppgaver. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018.
  • Vi jobber mer og fortere
    Et stort flertall opplever at presset for å levere mer, bedre og fortere i arbeidslivet øker, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018.
  • Nordmenn flest vil ha mindre inntektsforskjeller
    De økonomiske forskjellene i Norge øker – mot flertallets ønske, viser nye tall fra YS Arbeidslivsbarometer. – Vi må sørge for å holde inntektsforskjellene nede, mener YS-leder Erik Kollerud.
  • Vi trenger ny kunnskap, men er lite villige til å lære noe nytt
    Mange ønsker ikke, eller har ikke forutsetninger for å skaffe seg ny kompetanse, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2019. – Vi står overfor en stor utfordring, skal vi klare å få alle med oss inn i et arbeidsliv som krever ny og helt annerledes kompetanse, sier YS-leder Erik Kollerud.
  • Ny undersøkelse fra arbeidslivsbarometeret: Hvordan påvirker koronakrisen folks arbeidsliv, helse og fremtidsplaner?
    Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.