Stadig flere nordmenn mener det er for store forskjeller mellom folks inntekter. Yrkesgruppene som har vært mest utsatt under pandemien er mest kritiske til inntektsforskjellene, men tendensen peker i samme retning i hele befolkningen.
Svært få nordmenn er for større inntektsforskjeller. Likevel øker ulikheten i Norge. I 2020-21 har dette vært satt på spissen, fordi mange arbeidstakere mistet inntekt da de ble permittert. Andre var i jobb som normalt, men sparte penger på grunn av nedstengingen.
Andelen nordmenn som vil ha mindre inntektsforskjeller, har økt fra 63,6 prosent til 67,8 prosent, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2021. Andelen som mener inntektsforskjellene bør være større, er den laveste i Arbeidslivsbarometerets historie med 4,9 prosent.
I 1997 var månedslønna til de ti prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de ti prosent lavest lønte. I 2017 var tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner per måned, og gjør Norge til ett av landene med raskest økende lønnsforskjeller i OECD-området.
Tre typer økonomisk ulikhet i Norge
De økonomiske forskjellene øker både når det gjelder lønn og i samlet inntekt. Lønn vil si det du får utbetalt i et arbeidsforhold.
Inntekt omfatter både trygdeytelser, lønn, næringsinntekt og aksjeutbytte. Ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn ulikhet i lønn, fordi de med lavest inntekter stort sett ikke er i arbeid, men trygdet på ulike vis.
En ny SSB-studie viste i 2020 at de samlede økonomiske forskjellene i Norge er betydelig større enn det den offisielle skattestatistikken viser. Det skyldes i hovedsak at de aller rikeste får en stor del av inntekten sin fra avkastning på aksjer. Dette rapporteres ikke som del av de offisielle inntektsstatistikkene.
Inntekt er viktigste forklaring
Analysene i YS Arbeidslivsbarometer deler ofte arbeidstakerne i fire, basert på utdanning og inntekt.
- Høy utdanning og høy inntekt
- Høy utdanning og lav inntekt
- Lav utdanning og høy inntekt
- Lav utdanning og lav inntekt
Grunnen er at kombinasjon av utdanning og inntekt ofte forklarer variasjoner mellom arbeidstakernes holdninger bedre enn om man bare ser på én av faktorene. Når det kommer til synet på inntektsforskjeller i Norge er det imidlertid tydelig at inntekt har mest å si. Blå og grønn linje representerer arbeidstakere med henholdsvis lav og høy utdanning, med inntekt under median (555 000 i 2021). Gul og oransje linje representerer arbeidstakere med inntekt over median, henholdsvis med lav og høy utdanning.
Betydelig kjønnsforskjell
Bak tallene ligger også en betydelig kjønnsforskjell. Gjennomgående mener flere kvinner enn menn at inntektsforskjellene må ned. I alle fire segmenter av arbeidstakere er forskjellen på minst 15 prosent.
Menn med høy inntekt skiller seg ut, ved at både en tydelig større andel – over årene mellom 30 og 40 prosent – mener inntektsforskjellene bør være “som nå”, og at ca. 1 av 10 mener inntektsforskjellene bør bli større.
2021 er det første året Arbeidslivsbarometeret måler at mer enn 50 prosent av menn med høy utdanning og inntekt mener inntektsforskjellene bør ned.
Pandemiutsatte i arbeidslivet mest kritisk til ulikhet
Koronarestriksjoner har truffet deler av arbeids- og næringsliv hardt. Næringer med kunde- og brukerkontakt ble spesielt hardt rammet, enten gjennom nedstengninger, eller tiltak som grep sterkt inn i arbeidsforholdene.
En oversikt over hvordan ansatte i de ulike bransjene forholder seg til økonomisk ulikhet, viser at det er i de mest pandemiutsatte bransjene at de ansatte også har sterkest preferanse for mer økonomisk utjevning.