Nyheter fra Arbeidslivsbarometeret 2021 – YS Arbeidslivsbarometeret

Stadig flere nordmenn mener det er for store forskjeller mellom folks inntekter. Yrkesgruppene som har vært mest utsatt under pandemien er mest kritiske til inntektsforskjellene, men tendensen peker i samme retning i hele befolkningen.

Svært få nordmenn er for større inntektsforskjeller. Likevel øker ulikheten i Norge. I 2020-21 har dette vært satt på spissen, fordi mange arbeidstakere mistet inntekt da de ble permittert. Andre var i jobb som normalt, men sparte penger på grunn av nedstengingen.

Andelen nordmenn som vil ha mindre inntektsforskjeller, har økt fra 63,6 prosent til 67,8 prosent, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2021. Andelen som mener inntektsforskjellene bør være større, er den laveste i Arbeidslivsbarometerets historie med 4,9 prosent.

I 1997 var månedslønna til de ti prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de ti prosent lavest lønte. I 2017 var tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner per måned, og gjør Norge til ett av landene med raskest økende lønnsforskjeller i OECD-området.

Tre typer økonomisk ulikhet i Norge

De økonomiske forskjellene øker både når det gjelder lønn og i samlet inntekt. Lønn vil si det du får utbetalt i et arbeidsforhold.
Inntekt omfatter både trygdeytelser, lønn, næringsinntekt og aksjeutbytte. Ulikheten i inntekt i Norge er mye større enn ulikhet i lønn, fordi de med lavest inntekter stort sett ikke er i arbeid, men trygdet på ulike vis.
En ny SSB-studie viste i 2020 at de samlede økonomiske forskjellene i Norge er betydelig større enn det den offisielle skattestatistikken viser. Det skyldes i hovedsak at de aller rikeste får en stor del av inntekten sin fra avkastning på aksjer. Dette rapporteres ikke som del av de offisielle inntektsstatistikkene.

Inntekt er viktigste forklaring

Analysene i YS Arbeidslivsbarometer deler ofte arbeidstakerne i fire, basert på utdanning og inntekt.

Høy utdanning og høy inntekt
Høy utdanning og lav inntekt
Lav utdanning og høy inntekt
Lav utdanning og lav inntekt

Grunnen er at kombinasjon av utdanning og inntekt ofte forklarer variasjoner mellom arbeidstakernes holdninger bedre enn om man bare ser på én av faktorene. Når det kommer til synet på inntektsforskjeller i Norge er det imidlertid tydelig at inntekt har mest å si. Blå og grønn linje representerer arbeidstakere med henholdsvis lav og høy utdanning, med inntekt under median (555 000 i 2021). Gul og oransje linje representerer arbeidstakere med inntekt over median, henholdsvis med lav og høy utdanning.

Betydelig kjønnsforskjell

Bak tallene ligger også en betydelig kjønnsforskjell. Gjennomgående mener flere kvinner enn menn at inntektsforskjellene må ned. I alle fire segmenter av arbeidstakere er forskjellen på minst 15 prosent.

Menn med høy inntekt skiller seg ut, ved at både en tydelig større andel – over årene mellom 30 og 40 prosent – mener inntektsforskjellene bør være “som nå”, og at ca. 1 av 10 mener inntektsforskjellene bør bli større.

2021 er det første året Arbeidslivsbarometeret måler at mer enn 50 prosent av menn med høy utdanning og inntekt mener inntektsforskjellene bør ned.

Pandemiutsatte i arbeidslivet mest kritisk til ulikhet

Koronarestriksjoner har truffet deler av arbeids- og næringsliv hardt. Næringer med kunde- og brukerkontakt ble spesielt hardt rammet, enten gjennom nedstengninger, eller tiltak som grep sterkt inn i arbeidsforholdene.

En oversikt over hvordan ansatte i de ulike bransjene forholder seg til økonomisk ulikhet, viser at det er i de mest pandemiutsatte bransjene at de ansatte også har sterkest preferanse for mer økonomisk utjevning.

Da koronapandemien traff arbeidslivet, fryktet mange et tilbakeslag for likestillingen i hjemmene. Stengte barnehager og skoler gjorde det vanskeligere for foreldre å få hverdagskabalen til å gå opp. Samtidig ble jobbhverdagen dramatisk endret for mange. Mye hjemmekontor fjernet grensene for når husarbeid kunne gjøres. Likestillingsklokka ble likevel ikke skrudd tilbake.

Publiseringsdato 24. november 2021

Hva kartlegger YS Arbeidslivsbarometer om likestilling?

Siden 2011 har YS Arbeidslivsbarometer stilt de samme spørsmålene til et gjennomsnitt av norske arbeidstakere.

Hvem tar (eller har tidligere tatt) hovedansvar for hus og hjem?
Hvem tar (eller har tidligere tatt) mest omsorgsansvar for barn?
Hvem tar (eller har tidligere tatt) hovedansvar for å være hjemme med syke barn?
Hvem sin jobb mener du selv har mest ansvar og høyest karrieremessig status – din, partnerens, eller er det omtrent likt?

Barometerverdien for likestilling er en indeks – et sammenslått mål – på disse spørsmålene, samt relevante data fra AKU på andel kvinner som jobber deltid, andel menn i helse- og omsorgsyrker og den timelønnsjusterte lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.

Norske par deler fortsatt ulikt på husarbeidet

YS Arbeidslivsbarometer har over år kartlagt hvordan kvinner og menn opplever at de deler oppgaver i hjemmet med partneren. Dataene har både vist at det er en betydelig skjevfordeling mellom kjønnene, og at utviklingen sakte men sikkert har beveget seg i riktig retning. 2021-dataene viser at denne trenden fortsetter.

På hjemmebane er tendensen at stadig flere menn og kvinner deler ansvar for husarbeid og omsorg for barn likt. Likevel: Over halvparten av norske par deler ikke likt på arbeidsoppgavene hjemme.

I 2020 så vi en markant økning i andelen som delte likt på arbeidsoppgavene i hjemmet under koronapandemien. Kvinner svarer sjeldnere enn før at de gjør mest hjemme. Menn svarer oftere at de gjør mest. I Arbeidslivsbarometeret for 2021 ser vi en svak, ikke signifikant endring, slik at nivået nærmer seg nivået i 2019.

Ulik status

I denne studien ber vi ansatte vurdere hvordan nivået av ansvar og karrieremessige status i egen jobb er i forhold til partnerens jobb. Vi ber dem også vurdere hvem som tar hovedansvaret for hus og hjem, omsorg for barn og syke barn. Vi ser nærmere på hvordan det å være hjemme med syke barn fordeles blant ansatte som bor sammen med både barn og partner.

Det er fortsatt flere menn enn kvinner som sier at de har en jobb med mer ansvar og karrieremessig status enn partneren. Samtidig går også utviklingen her i retning av mer likestilling mellom kjønnene. Dette er spesielt drevet av kombinasjonen av at færre menn svarer at de har en jobb med høyere status enn partneren, og av at færre kvinner svarer at de har en jobb med lavere status enn partneren.

Kvinner svarer at de er oftere hjemme med syke barn

Hvordan henger synet på egen jobbstatus sammen med fordelingen av omsorgsoppgaver på hjemmebane?

De fleste svarer at de er like mye hjemme med syke barn. Menn svarer oftere enn kvinner at de deler likt med partneren, og de svarer også oftere at partneren gjør mest. Kvinner svarer oftere enn menn at de er mest hjemme med syke barn, og nesten aldri at partneren er mest hjemme. De som svarer at de har en stilling på samme nivå av ansvar og status som partneren, svarer også oftere at de deler omsorg for barn likt.

Når det gjelder status, er det forskjell på menn og kvinner: Menn med lik eller lavere karrieremessig status som partneren svarer oftere at de deler dagene med sykt barn likt med partneren. Blant kvinner er det de som har høyere, eller lik status som partneren som deler likt. Kvinner som svarer at de har lavere karrieremessig status enn partneren, tar oftere hovedansvaret for syke barn. Hvordan ser så dette ut over tid?

Om vi slår sammen de to årene før koronapandemien (2018 og 2019) og sammenligner med de to målingene vi nå har under koronaen (2020 og 2021), er det en signifikant forskjell i to av kategoriene: Signifikant flere menn med lik status som partner tar hovedansvaret for syke barn enn før korona, og signifikant færre kvinner med lavere status enn partner tar hovedansvaret for syke barn.