Sakte men sikkert stiger erkjennelsen blant nordmenn om at roboter kan ta over fler og fler arbeidsoppgaver. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018.
Utviklingen innen IKT og automatisering vil endre hvordan vi jobber, hvordan varer og tjeneste produseres og ikke minst hvilke varer og tjenester vi etterspør. En rekke manuelle yrker er allerede mekanisert. Behovet for arbeidskraft er redusert i næringer der automatiseringen har funnet sted, mens det i andre deler skapes nye arbeidsplasser.
Vi vet ikke nok om hvordan den teknologiske utviklingen vil endre produksjonsmønstrene fremover, eller hvilke arbeidsoppgaver som vil bli erstattet av maskiner. Om lag en tredjedel av dagens jobber vil kunne bli borte de neste 20 årene som følge av automatisering, hevder en studie fra 2015 (Pajarinen, Rouvinen og Ekeland). Andre anslag er mer forsiktige, men forskerne er enige om at digitalisering og robotisering vil endre innholdet i mange av nordmenns arbeidsoppgaver. Utfordringene vil variere mellom ulike deler av arbeidsmarkedet. Man antar at alle yrkesgrupper kan bli berørt.
I 2018 viser YS arbeidslivsbarometer at 43 prosent av respondentene tror digitalisering/robotisering kan ta over deler, eller mesteparten av arbeidsoppgavene deres. I 2017 mente 38,8 prosent det samme, i 2016 var det kun 30,1. Vi ser en stigende erkjennelse av hva teknologien betyr.
Nesten 55 prosent av arbeidstakerne svarer «nei» på spørsmålet om de tror arbeidsoppgavene deres kan utføres digitalt/av en maskin. Nesten 70 prosent svarte det samme for bare to år siden.
Det er en svak tendens til at de med lavere utdanning er litt mer tilbøyelig til å tro at deres jobb ikke kan tas over av maskiner eller digitaliseres, sammenlignet med de som har høy utdanning.
Eldre arbeidstakere har også en sterkere tilbøyelighet til å mene at de ikke kan byttes ut med maskiner og digitale verktøy sammenlignet med sine yngre kollegaer.
Respondenter som jobber i offentlig sektor ser det som mindre sannsynlig at arbeidsoppgavene påvirkes enn i privat sektor. Dersom man deler dette inn etter bransjer, ser man også klare forskjeller: I offentlig sentralforvaltning mener under halvparten (45 prosent) at teknologien ikke vil ta over oppgaver. Disse er kun slått av bank/forsikring/finans. Her svarer så få som 26 prosent at de ikke tror at robotisering og digitalisering vil påvirke jobbene deres.
Det er særlig arbeidstakere i Oslo-området som tror at digitalisering eller robotisering kan/vil kunne ta over arbeidsoppgavene.
YS-leder Jorunn Berland mener følgende:
– Det er tydelig at vi begynner å få øynene opp for konsekvensene av teknologiutviklingen. Norge har en avansert økonomi og tiden for de enkle og manuelle arbeidsoppgavene er for lengst forbi.
– Den økte erkjennelses skyldes nok at det har vært mye fokus på disse problemstillingene de siste årene. Vi har også sett reelle endringer innenfor flere bransjer. I bank og finans, som har vært særlig berørt i en årrekke, har omstilling gjennom automatisering og digitalisering vært en del av hverdagen i mange år.
– Ikke alle yrker og jobber berøres. Det kan forklare hvorfor mer enn halvparten av de som er spurt ikke tror teknologien vil ta over jobbene deres. Selv om maskiner eller roboter mest sannsynlig vil kunne utføre mange oppgaver i fremtiden, vil vi fortsatt trenge mennesker og hender i arbeidslivet.
– Vi snakker som oftest om de enkle jobbene når vi diskuterer robotisering, men det handler om mer. Mange typer arbeidsoppgaver, også de mest avanserte, vil etter hvert kunne løses digitalt. Kirurgi er et godt eksempel på dette.
– Vi må se mulighetene ny teknologi gir. Digitalisering vil frigjøre enorme ressurser som kan brukes på andre viktige samfunnsområder.
– Det er ingen tvil om at Norges fremtid ligger i samspillet mellom teknologien og humankapitalen. Mange vil nok oppleve betydelig endringer i hvordan de jobber, men uten å bli erstattet av den grunn.