Hvordan traff koronapandemien arbeidslivet?

Nesten halvparten (41 prosent) av de som deltar i YS Arbeidslivsbarometer for 2020 forteller at de har fått hjemmekontor som følge av koronakrisen. Rundt en tredjedel sier de har fått mer å gjøre på jobb enn før. Noen færre sier at de har fått mindre å gjøre.

Koronapandemien er en gjennomgripende hendelse for hele befolkningen. Den rokket ved konstante samfunnsinstitusjoner, som skole og barnehage. Pandemien tvang oss til å raskt endre måten vi lever og arbeider på. Hele 71 prosent av arbeidstakerne av de intervjuede/de som deltar i undersøkelsen svarer at de har jobbet på en annen måte enn før koronakrisen. Nesten halvparten (41 prosent) svarer at de ble pålagt hjemmekontor.

Rundt en tredjedel av arbeidstakerne svarer at de har fått mer å gjøre enn før. Noen færre svarer at de har fått mindre å gjøre. 17 prosent svarer at de har hatt reduksjon i arbeidstid. 13 prosent har vært permitterte. For 11 prosent har situasjonen medført inntektstap. 7 prosent svarer at de har tatt lønnet, eller ulønnet permisjon for å passe barn. 21 prosent av de som er under 45 år og har hjemmeboende barn oppgir at de har tatt lønnet, eller ulønnet permisjon for å passe barn som følge av koronakrisen.

Koronakrisen traff ulike inntektsgrupper ulikt

Konsekvensene av koronakrisen traff arbeidstakerne ulikt. Også her Skillelinjene går blant annet mellom ansatte med høy og lav inntekt og lang og kort utdanning, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020.

Ansatte med høy utdanning og høy inntekt har først og fremst merket konsekvensene i form av at de er blitt pålagt å jobbe hjemmefra. De har oftere hatt mer enn mindre å gjøre. Relativt få av dem svarer at de har blitt permittert.

Blant ansatte med høy utdanning og lav inntekt har noen færre, (men fortsatt opp mot halvparten), blitt pålagt hjemmekontor. Flere har hatt mindre å gjøre enn vanlig. En del har hatt redusert arbeidstid.

Blant ansatte med lavere utdanning og høy inntekt, har færre jobbet på en annen måte enn før. Det er generelt også færre som rapporterer om ulike konsekvenser av koronakrisen. Blant de som har lavere utdanning, men høy inntekt svarer en tredjedel at de har blitt pålagt hjemmekontor. Ti prosent oppgir at de har blitt permittert.

Ansatte med lav utdanning og lav inntekt er de som i størst grad har merket de mest negative konsekvensene av koronakrisen. Flere har hatt mindre å gjøre enn før, de har fått redusert arbeidstiden og en relativt høy andel har blitt permitterte, eller har opplevd inntektstap.

Store forskjeller mellom ansatte fra bransje til bransje

Det er store, bransjemessige forskjeller på konsekvensene av koronakrisen. Vi har gjort en korrespondanseanalyse for å gjøre dette enda tydeligere. Den mest fremtredende dimensjonen forklarer 67 prosent av variasjonen i datamaterialet.

Dette vises i den horisontale aksen. Det er først og fremst permittering, redusert arbeidstid og pålagt hjemmekontor som bidrar her. Når vi studerer variablenes posisjon på den horisontale aksen ser vi at aksen sorterer konsekvensene etter alvorlighetsgrad. På høyre side har vi alvorlige utfall, som det å bli sagt opp eller permittert, lønns- og inntektstap og redusert arbeidstid. Mot midten av aksen ser vi at de spurte har hatt mindre å gjøre, har tatt permisjon for å passe barn, eller har sagt opp jobben selv. På venstre side av aksen ser vi at konsekvensene er at en jobber på en annen måte enn før, eller har blitt pålagt hjemmekontor. Den vertikale aksen forklarer 22 prosent av variasjonen i datamaterialet. Det er hovedsakelig konsekvenser som at en har fått mer å gjøre, eller har blitt pålagt hjemmekontor som bidrar til denne aksen. Ut fra konsekvensene og bransjenes posisjon på den vertikale aksen ser vi i tolker vi det som at denne aksen beskriver en dimensjon som hvilken grad arbeidstakerne har vært pålagt hjemmekontor, eller jobbet på arbeidsplassen.

Diagrammet gir oss fire ruter:

Øverst til venstre finner vi de bransjene hvor ansatte stort sett har møtt på jobb og har hatt mer å gjøre under koronakrisen enn før. Dette er bransjer som pleie, omsorg og helsetjenester. Ansatte i bank og finans har ofte hatt mer å gjøre enn før, men her har en i større grad vært pålagt å jobbe hjemmefra.
Nederst til venstre i diagrammet finner vi offentlig forvaltning, telekommunikasjon og IT, barnehage og skole, olje, gass og energi og ansatte med lang utdanning i andre bransjer, inkludert forskning og analyse. De skiller seg alle hovedsakelig ut med mange ansatte i pålagt hjemmekontor. Bransjene i de to rutene til venstre i diagrammet har det til felles at virkningene av koronatiltakene anses som mindre alvorlige.

I de to rutene til høyre finner vi bransjene hvor en høyere andel av de ansatte har opplevd mer alvorlige konsekvenser. Disse dreier seg om redusert arbeidstid, permittering eller inntektstap. Lengst til høyre finner vi reiseliv, hotell, restaurant og servering. Blant ansatte i disse bransjene svarte hele 59 prosent at de hadde vært permitterte da undersøkelsen ble gjennomført. Nesten halvparten svarer at de har tapt inntekt. Også ansatte i varehandel, butikk og transport har hatt en høy andel permitterte. Dette er også bransjer hvor få jobber hjemmefra. Ansatte i kultur, idrett og organisasjoner og i forretningsmessig tjenesteyting har også en relativt høy andel permitterte, samtidig som også mange i disse bransjene har vært pålagt hjemmekontor.

Samlet viser korrespondanseanalysen at det er store forskjeller mellom bransjene når det gjelder konsekvensene av koronakrisen. Størst forskjeller er det når det gjelder andelen permitterte og i hvilken grad arbeidstakerne har vært pålagt å jobbe hjemmefra eller på arbeidsplassen.

Fall i de som sier de er tilfreds med livet

En av de tydeligste indikatorene på at koronakrisen rammer bredt, og noen steder hardt, er svarene vi får når vi spør respondenter om deres generelle tilfredshet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet nå om dagen? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr svært misfornøyd og 10 betyr svært fornøyd».

Da vi stilte dette spørsmålet i mars/april 2020, lå den gjennomsnittlige tilfredshet på 7,0 på skalaen. Spørsmålet ble stilt også i de to foregående årene. Da lå snittet på 7,4 og 7,3.

YS Arbeidslivsbarometer gir sjelden slike utslag og da særlig ikke på spørsmål som dette. Vi stiller spørsmål om grunnstemningen for hvordan “livet arter seg nå”. Går vi nærmere inn på fordelingen av svarene, ser vi at endringene har skjedd i gruppen som er mest fornøyd med livet. Det er en klar reduksjon blant de som har plassert seg høyt på skalaen (8 og 10) og en klar økning blant de som krysser av middelverdiene 5 og 6. Det er ingen endring i den mest negative enden av skalaen. Mens flest tidligere har oppgitt 8 som skår, er 7 nå like ofte valgt.

Få gikk helt i kjelleren

Mangelen på endringer i den nederste enden av skalaen er interessant. Det synes ikke som om arbeidstakerne har gått inn i en tilstand av depresjon, eller høyt angstnivå, men det er tydelig at det har skjedd en stemningsendring.

Covid-19 og restriksjonene har påvirket mange deler av livet. Vi har vært bekymret for egen, eller andres helse. TV-skjermene var fulle av bilder av særlig italienere som lå i respirator og var truet på livet. En kan også ha bekymret seg for om en beholder jobben og om familieforholdene tåler påkjenningen. Det kunne dreie seg om mer prosaiske forhold, som fraværet av hyttekos i påsken, mangel på doruller og mat i butikken, eller at en ikke lenger hadde muligheten til en hyggelig kveld på byen.

Stemningen ble bedre etter påske

Det er liten tvil om at det er endringer som følge av Covid-19 og påfølgende restriksjoner som gir utslag/vi måler. Nedstengningen av skoler, barnehager og arbeidsplasser, begrensede reisemuligheter og så videre skjedde mellom 12. og 16. mars. Våre første svar ble hentet inn rundt en uke etter dette. I hele perioden fra 24. mars til 13. april lå snittet i tilfredshet akkurat under 7. Rett over påske, rundt 14. april, gjør tilfredsheten et hopp og når (nesten) «gamle høyder». Kan det være signalet om at hytteforbudet snart var slutt? Eller var det et tilsvarende signal om at de yngste barna snart skulle få komme tilbake til skoler og barnehager? Kanskje kan også de synkende smittetallene ha gjort sitt til at tilfredsheten steg? Dagene etter går optimismen noe ned, men holder seg høyere enn verdiene før påsken.

Samlet er det nærliggende å tolke de utslagene vi får i mars og april 2020 som at Covid-19 handlet om de nære, men likevel håndterbare ting for de fleste av våre respondenter.

Større fall i randsonen

For å ytterligere illustrere at spørsmålet om tilfredshet med livet måler noe viktig, kan vi se på svarfordelingen for samme spørsmål i 2018. Da handlet YS Arbeidslivsbarometer om forskjellen på de som befant seg innenfor og utenfor arbeidslivet, samt de som var i randsonen, med en svak eller truet posisjon i arbeidsmarkedet.

I YS Arbeidslivsbarometer for 2018 skiller vi mellom arbeidstakere innenfor og i randsonen av arbeidslivet. Randsonen er definert som ansatte på 27 år, eller eldre i arbeid, heltid eller deltid med personlig inntekt under 400 000 kroner og husstandsinntekt under 600 000 kroner. Kategorien “innenfor” er andre ansatte enn de som er i randsonen.

De som var i randsonen hadde da et snitt for tilfredshet på 7,0, mens de som var helt innenfor hadde en snittskår på 7,5.

Forskjellene mellom de i randsonen og de som er helt innenfor er store på mange mål for tilfredshet og materiell posisjon, men en pandemi med styrket sosial isolasjon gir altså slike utslag i tilfredshet for den ordinære arbeidstakeren.

Vi kan ikke si noe om endringen i tilfredshet for gruppen permitterte eller oppsagte, fordi vi ikke vet hvordan de ville svart på spørsmålet om tilfredshet med livet før koronakrisen. noe om hvordan tilstanden var deres tidligere tilstand, Bekymringen er uansett klar: De som svarer at de har hatt de mest alvorlige, arbeidsmessige konsekvensene av koronakrisen som permittering eller inntektsfall, har i år et gjennomsnittlig tilfredshetsnivå på 6,4. Det er klart lavere enn de arbeidstakerne som befant seg i randsonen av arbeidslivet i 2018.

Det er mange årsaker til at tilfredsheten faller i befolkningen rett etter et pandemiutbrudd: Helserisiko, begrensninger i frihet, tap av sosial kontakt og så videre.

Mange av utslagene vi finner tyder på at tilknytningen til arbeidslivet er vesentlig for hvor tilfredse vi er med livet. Dette er ikke et nytt funn i YS Arbeidslivsbarometer, men tidligere års analyser har vært preget av at de som faller utenfor arbeidslivet også har hatt dårlig helse. Det har preget graden av tilfredshet i negativ retning.

Koronapandemien har rammet arbeidstakere til dels uavhengig av helsen deres. Når den jevne arbeidstaker, primært ansatte i privat sektor, plutselig risikerer å komme i randsonen eller havne utenfor arbeidslivet, skjer det noe med den generelle tilfredsheten.