Bekymringen for å miste jobben har aldri vært så høy, viser YS Arbeidslivsbarometer. Bekymringen er høyere enn under finanskrisa i 2008 og oljeprisfallet i 2014/2015.
I april mottok fire ganger så mange dagpenger som før koronakrisen. Arbeidsledigheten var på det høyeste nivået siden 2. verdenskrig. Det var bakteppet da YS Arbeidslivsbarometer for 2020 ble gjennomført. Koronakrisen gjenspeiler seg i Arbeidslivsbarometerets verdier for trygghet til egen jobb: Nordmenn er svært bekymret for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020. Arbeidslivsbarometeret stiller ett sett samme spørsmål hvert år. Dermed kan vi si noe om den langsiktige utviklingen i arbeidslivet. Arbeidslivsbarometeret har blant annet målt ulike sider ved trygghet i og tilknytning til arbeidslivet siden undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2009. Aldri før har så mange svart at de er bekymret for å miste jobben som i år.
I Arbeidslivsbarometeret for 2020 svarer signifikant flere enn før at de mener det er risiko for at de vil være arbeidsledig om fem år. I tillegg ser vi et fall i hvor enkelt arbeidstakerne mener det vil være å finne en ny og like god jobb som den de har.
Andelen som tror de vil være helt utenfor arbeidslivet om fem år av andre grunner, har økt noe, men er ikke signifikant forskjellig fra i fjor. Barometerverdiene som måler risiko for helserelatert avgang viser ikke det samme fallet, heller motsatt. Risikoen for uførepensjon har sunket noe, men dette er ikke nok til å være signifikant. Det samme gjelder risikoen for å måtte redusere fremtidig arbeidsinnsats på grunn av helsa. Frykten for en negativ utvikling i arbeidsforhold på grunn av nedskjæringer eller nedbemanninger er noe høyere i år, men ikke signifikant forskjellig fra i fjor.
Bekymringen for å miste jobben varierer mye mellom ulike bransjer
Bekymringen for å miste jobben varierer mye mellom ulike bransjer
Bekymringen for å miste jobben er den høyeste siden Arbeidslivsbarometeret ble utført for første gang. Bekymringen er også høyere enn i årene etter finanskrisen og høyere enn under oljeprisfallet i 2014/2015. De økonomiske konsekvensene av av koronapandemien treffer mye bredere enn andre økonomiske kriser har gjort.
Men, nordmenn er ikke generelt bekymret for å miste jobben. Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene.
Andelen av de som er bekymret for å miste jobben følger i stor grad andelen permitterte. De som er mest bekymret for å miste jobben, er ansatte i: Reiseliv, hotell, restaurant og serveringsbransjen, varehandel og butikk, forretningsmessig service, media og PR. Det er også en betydelig flere i industri/teknikk og bygg og anlegg som er bekymret for å miste jobben.
Figuren under viser økt usikkerhet i arbeidslivet fra 2010 til 2020. Store sirkler markerer bransjer med signifikant forverring.
Det er på den annen side større opplevelse av trygghet når det gjelder jobb blant ansatte innen disse bransjene/yrkene: Pleie og omsorg, helsetjenester, Forsvaret, Politiet, rettsvesen og vakthold, offentlig forvaltning, kultur, idrett, organisasjoner og blant ansatte med lang utdanning i andre bransjer. Her ser vi ingen negativ utvikling sammenlignet med Arbeidslivsbarometeret for 2019.
Risiko for langvarig arbeidsledighet
De som deltar i undersøkelsen har blitt spurt om å vurdere hvor høy sannsynlighet de tror det er for at de vil være arbeidsledige om fem år. Vi ser også at den verdien i Arbeidslivsbarometeret som måler “opplevd risiko for arbeidsledighet om fem år” går ned ved at flere opplever eller frykter dette. Det tyder på de spurte er bekymret for at den høye arbeidsledigheten vil vedvare.
Antallet helt eller delvis arbeidsledige har sunket jevnt siden toppen i begynnelsen av april. Det er forventet at de fleste ansatte som nå er permittert vil komme tilbake i jobb når samfunnet fortsetter å åpne opp etter koronakrisen. Samtidig vil noen grupper arbeidstakere og bransjer ha vanskeligere for å komme tilbake i jobb. Dette vil kunne gjøre utslag på hvordan de ser for seg egen tilknytning til arbeidslivet 5 år frem i tid.
Figuren under viser hvordan arbeidstakere i ulike bransjer opplever risikoen for å være arbeidsledig om fem år. Store sirkler markerer signifikante endringer fra i fjor (2019).
Det er flere som tror de kan miste jobben på kort enn på lang sikt. (På lang sikt er i Arbeidslivsbarometeret definert som om fem år). Blant ansatte innen reiseliv, hotell, restaurant og servering er trenden motsatt. Her er det flere i år, sammenlignet med Arbeidslivsbarometeret for 2019, som tror de vil være arbeidsledige om fem år. Det samme gjelder ansatte i bransjene bygg og anlegg, samt olje, gass og energi.
Frykter konsekvenser av omstilling og nedbemanning
Måten vi lever og jobber på har vært annerledes denne våren. En del virksomheter har omstilt seg. Vedvarer endringene, vil mange flere arbeidstakere oppleve at virksomheten de er ansatt i omstiller eller nedbemanner.
Sett under ett er det ingen signifikant økning i Arbeidslivsbarometeret for 2020 når det gjelder frykten for omstilling, eller nedbemanning. Når vi vurderer hver bransje for seg, ser vi derimot at det er betydelig flere ansatte innen bransjene reiseliv, hotell, restaurant og servering, forretningsmessig service og tjenesteyting, samt varehandel og butikk som frykter at omstillinger, eller nedbemanning vil føre til en mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon for dem selv.
Motsatt har ansatte innen helsetjenester en positiv utvikling på dette spørsmålet i Arbeidslivsbarometeret for 2020. Helsevesenet har forøvrig vært gjenstand for mange omstillingsprosesser de siste tiårene.
Figuren under viser utvikling i bekymring for konsekvenser av omstilling og nedbemanning i ulike bransjer. Store sirkler representerer signifikante endringer fra 2019 til 2020.
