Færre enn før mener fagforeninger er viktige. Og flere svarer at høye kontingenter gjør at de ikke melder seg inn, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.
Mange har måtte stramme inn på egen økonomi på grunn av økte renter og priser. Fagforeningskontingent kan være noe av det folk dropper i dyrtiden.
67 prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2024 mener fagforeninger er viktige.
Fra 2009 til 2023 økte andelen arbeidstakere som mener fagforeninger er viktige fra 67 til 73 prosent, men i løpet av det siste året har det vært en signifikant nedgang: Andelen som mener fagforeninger er viktige har sunket til samme nivå som for 15 år siden, som var første gang YS Arbeidslivsbarometer ble gjennomført.
Nedgangen har skjedd både i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor er det en endring fra 84 prosent i fjor til 77 prosent i år. Andelen som mener fagforeninger er viktige er fortsatt høyere i offentlig enn i privat sektor, men forskjellen er mindre enn før.
Arbeidstakerne er positivt innstilt til fagforeninger
Selv om færre enn før mener fagforeninger er viktige, er en høy andel av arbeidstakerne fortsatt positivt innstilt til å være medlem av en fagforening.
Variabelen «positiv til fagfagforeningsmedlemskap» er basert på to spørsmål: Om man er, eller kan tenke seg å være fagforeningsmedlem. I 2024 oppgir 81 prosent at de er positive til fagforeningsmedlemskap. I 2023 svarte 82 prosent det samme. Dette er små endringer. Ser vi på utviklingen over tid har andelen som er positive til fagforeningsmedlemskap ligget stabilt på mellom 78 og 83 prosent.
Figur 3 viser hvilke grupper arbeidstakere som er positivt innstilt til fagforeningsmedlemskap i YS Arbeidslivsbarometer for 2024. Andelen som er positive til fagforeningsmedlemskap ligger på over 80 prosent. Den høyeste andelen finner vi i offentlig sektor med 93 prosent, mens den ligger på 73 prosent i privat sektor.
Kvinner er mer positive til fagforeninger (86 prosent) sammenlignet med menn (78 prosent). Og arbeidstakere under 45 år er mer positive enn de over 45 år.
Figur 4 viser holdninger til medlemskap blant arbeidstakere som ikke er organisert. Utviklingen har vært stabil over tid, men med en liten, negativ utvikling de siste årene: Flere svarer nå at det er lite aktuelt å melde seg inn i en fagforening. Fra 2020 til 2024 har andelen som svarer dette steget fra 40,5 til 48,3 prosent.
Figur 5: Hvorfor ikke medlem av en fagforening? 2024 (N=498), 2023 (N=541), 2010 (N=420).
Flere enn før mener det er for dyrt å være organisert
YS Arbeidslivsbarometer undersøker også årsakene til hvorfor det ikke er aktuelt å være medlem i en fagforening. Den vanligste årsaken (43,6 prosent) er at arbeidstakerne tror de vil oppnå samme lønns- og arbeidsvilkår uansett. Denne skåren har vært stabil i perioden 2009 til 2024, men har økt noe fra og med 2018.
Det samme gjelder spørsmålet om fagforeninger ivaretar den enkeltes interesser på arbeidsplassen. Fra 2014 (29,3 prosent) og frem til i dag (30,6 prosent) har dette vært en av de viktigste årsakene til å ikke være medlem.
Begrunnelsen som har styrket seg i perioden er spørsmålet om pris på fagforeningsmedlemskapet. I 2014 svarte 17,7 prosent at det var for dyrt å være medlem i en fagforening. I 2023 svarte 28 prosent det samme. Utviklingen ser ut til å fortsette i 2024, hvor nesten 30 prosent svarer at det er for dyrt å være medlem – til tross for at fradraget for fagforeningskontingenten økte fra 5 800 til 7 700 kroner i fjor.
Omtrent den samme andelen som synes det er for dyrt, svarer også at de føler at fagforeningene ikke ivaretar deres interesser. Sammenlignet med 2010 svarer betydelig færre at det ikke finnes fagforeninger på deres arbeidsplass. I 2010 oppga 30 prosent dette, mens 20 prosent svarer det samme i 2024. Andelen som svarer at de er prinsipielle motstandere av fagorganisering har også blitt noe redusert siden 2010. Det er svært få, bare tre prosent, som sier at de er redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver.
Veksten i de som mener at fagforeningskontingenten er for høy, har vært spesielt sterk i dyrtiden fra og med 2021. Av de som mener medlemskap er for dyrt, vurderer en betydelig del sin nåværende økonomiske situasjon som dårlig. Av de som vurderer sin økonomiske situasjon som «svært dårlig» og «ganske dårlig» svarer 40 prosent at fagforeningsmedlemskap er for dyrt, mot 28 prosent blant de som oppgir at deres økonomiske situasjon «verken er god eller dårlig» og 18 prosent blant de som vurderer sin økonomiske situasjon som «svært god».