Flere menn enn kvinner har muligheten til å ta hjemmekontor – sannsynligvis fordi flere kvinner jobber i yrker som krever at de er til stede på arbeidsplassen, for eksempel innen helse og omsorg
• Pandemihåndteringen har hatt langvarige konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeidslivet: Halvparten av alle som kan, har minst én dag hjemmekontor i uken.
• Flere mødre enn fedre tar «sykt-barn-dager» dersom de har muligheten til hjemmekontor
Hjemmekontor og hjemmearbeid
Under koronapandemien så vi mer likedeling av omsorgsoppgavene i hjemmet, en utvikling som ble forklart med økt bruk av hjemmekontor. Flere menn enn kvinner hadde mulighet for hjemmekontor.
Kvinner var overrepresentert i samfunnskritiske yrker innen helse og omsorg, yrker hvor fysisk oppmøte er påkrevd. Dermed måtte den som var pålagt å jobbe hjemmefra, også ta større ansvar for omsorgsoppgaver og tilsyn av barna. Menn fikk derfor ansvar for flere omsorgsoppgaver enn tidligere.
Selv om menn har et større ansvar for omsorgsoppgaver hjemme enn før, er det fortsatt oftest kvinner som tar hovedansvaret for omsorgen for barna. Flere har vært bekymret for at utvidede muligheter hjemmekontor kan øke omsorgsansvaret for kvinner, på bekostning av den tiden og innsatsen de legger i lønnet arbeid. Altså vil kvinner kunne tape karrieremuligheter på hjemmekontor.
Men først: Hvem har hjemmekontor?
Mulighet for- og bruk av hjemmekontor blant menn og kvinner
54 prosent av alle arbeidstakere oppgir at de har mulighet for å jobbe hjemmefra – altså mulighet til hjemmekontor som fast ordning og ved behov. Denne andelen er litt høyere blant menn: 45 prosent mot kvinnenes 48 prosent. Igjen handler forskjellene sannsynligvis om at flere kvinner jobber i yrker som krever at de er til stede på arbeidsplassen, for eksempel innen helse og omsorg. Ser vi kun på de som har barn, er forskjellen mellom mødre og fedre tilsvarende.
Blant de som har muligheten til hjemmekontor, har andelen som jobber hjemmefra hele dagen, holdt seg stabil siden 2022. Litt under halvparten (47%) jobber minst en dag på hjemmekontor i uken, og over en fjerdedel jobber hjemmefra enten daglig eller flere dager i uken (27%). Førstnevnte er færre enn under pandemien i 2021, men betydelig flere enn før pandemien, da tallet var 18 prosent. Pandemihåndteringen har hatt varige konsekvenser for hvordan vi organiserer arbeidet.
Figuren viser ingen store forskjeller i hyppigheten av hjemmekontor blant kvinner og menn, eller mødre og fedre. Fedre oppgir i større grad at de har bedre muligheter for hjemmekontor (48 %), enn mødre (39%). Men hvordan er sammenhengen mellom hjemmekontor og ansvar for barn blant mødre og fedre?
Figur 5 viser hva mødre og fedre sier om fordelingen av «sykt-barn-dager», etter om de har hjemmekontor minst ukentlig eller ikke. Uavhengig av hjemmekontor svarer mødre oftere enn fedre at de tar flest «sykt-barn-dager». Flere mødre med hjemmekontor enn mødre uten oppgir at de tar et hovedansvar for syke barn. For fedrene er det en større forskjell mellom de med og uten hjemmekontor. Fedre med hjemmekontor tar i større grad hovedansvaret for sykt-barn-dager, mens fedre uten hjemmekontor oftere svarer at partner tar mest ansvar. Flesteparten sier likevel at de deler dette likt med partner. Ti prosentpoeng skiller altså fedre og mødre med muligheten til å ta hjemmekontor.
Figur 6 gir en oversikt over hvordan kvinner og menn opplever egen innsats på hjemmebane. Et klart flertall av de spurte kvinnene mener at de tar hovedansvar hjemme, et syn som kolliderer med flertallet av mennene, som mener at de deler ansvaret likt partneren.
Figuren viser at det fortsatt er mødrene som tar hovedansvaret for omsorgen for barna, men mødre under 45 år oppgir sjeldnere at de har hovedansvaret for barna enn mødre over 44. 40 prosent av mødrene sier de selv tar hovedansvaret, men mødre under 45 år oppgir sjeldnere at de har hovedansvaret for barna enn mødre over 44. Kun 11 prosent av fedrene sier det samme, noe som likevel er en økning på 3 prosentpoeng fra 2023 – og det underbygger trenden der likedelingen har fått større plass over tid.
Forskjellene mellom aldersgruppene er mindre for menn. Hele 62 prosent av fedrene mener de deler omsorgsansvaret likt med sin partner. For kvinner er tallet cirka 54 prosent, og vi ser dermed en forskjell i virkelighetsoppfatningen: Flere mødre føler at de har hovedansvaret, selv om partneren kanskje opplever at det er likedelt.