Kategori: Arbeidslivsbarometeret 2022

Flesteparten av de som har en midlertidig jobb ønsker seg fast stilling, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022. Samtidig ønsker mange  arbeidsgivere en oppmykning av regelverket slik at det blir åpnet for flere midlertidig ansettelser. Offentlig sektor er verst.

Kombinasjonen deltid og midlertidig øker

Seks prosent har en midlertidig stilling i arbeidslivet, med vikariater som det vanligste. Kombinasjonen deltid og midlertidig arbeid øker, selv om antallet midlertidig ansatte holder seg stabilt over tid. 80 prosent av de som har en midlertidig jobb ønsker seg fast stilling.

Bruken av midlertidig ansettelser diskuteres jevnlig. I 2015 gikk organisasjonene på arbeidstakersiden ut i en felles, politisk streik mot endringer i arbeidsmiljøloven, inkludert en lemping av regelverket for midlertidig ansettelser.

Etterhvert ble det åpnet for bruk av midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder uten vilkår. Diskusjonene har tiltatt siden endringene og det er stort sprik mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden om behovet og effektene av midlertidig ansettelser.

Seks prosent er midlertidig ansatt

Seks prosent av de som har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer for 2022 svarer at de arbeider i en midlertidig stilling. Andelen har ligget stabilt på mellom fem og syv prosent siden spørsmålet ble stilt første gang i 2014.

I AKU (SSBs arbeidskraftundersøkelse) har andelen midlertidige blant de sysselsatte ligget noe høyere. Her lå den på ca. åtte prosent i 2020. Også her er andelen stabil over tid.

Omfanget av midlertidige ansettelser er ulikt i privat og offentlig sektor. Fem prosent av de ansatte jobber midlertidig i privat sektor i 2022, mot åtte prosent i offentlig sektor. Bruken av midlertidig arbeidskraft er spesielt høy i statlig sektor.

Vikariater er mest vanlig

Det finnes ulike typer tilknytningsformer en kan ha som midlertidig ansatt. Som vikar utfører du midlertidig jobben til noen som er syk, har ferie eller er i permisjon.

Om lag en femtedel svarer at de jobber som ekstrahjelp eller tilkallingsvakt. Disse skal i utgangspunktet bare tilkalles når virksomheter opplever et uforutsett behov for hjelp, hvis det oppstår en ekstraordinær situasjon, eller det avholdes et enkeltarrangement.

Det er omtrent like vanlig å jobbe i et engasjement som å være ekstrahjelp. Tidsbegrensingen for et engasjement er ofte knyttet til varigheten for et prosjekt, eller en bestemt arbeidsoppgave.

Bare fire prosent av de midlertidig ansatte svarer at de er innleid gjennom et bemanningsselskap. Det spesielle med denne tilknytningsformen er at arbeidsforholdet består av tre parter, i stedet for to. Arbeidstakeren er ansatt i bemanningsselskapet, men er leid ut til en oppdragsgiver som vedkommende utfører arbeid for, i en bestemt periode.

Flere midlertidig ansatte blant de som jobber deltid

Andelen midlertidig ansatte med heltidsarbeid har gått noe ned over tid. Andelen midlertidig ansatte med deltidsarbeid har økt noe, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022.

Selv om de fleste midlertidig ansatte jobber fulltid (54 prosent i 2022), har midlertidige ansettelser alltid vært mer utbredt blant deltidsansatte enn heltidsansatte. I 2022 er andelen midlertidig deltidsansatte på nesten 37 prosent, sammenliknet med 13 prosent for fulltidsarbeidende.

Ser vi på utvikling over tid ser vi at andelen ansatte på deltid øker relativt til andelen heltidsansatte blant de som er midlertidig ansatt.

De fleste ønsker fast ansettelse

Det kan være flere grunner til at noen er i en midlertidig stilling. Noen studerer, eller de har ikke arbeid som hovedsyssel av andre grunner. Samtidig ser vi at de aller fleste ønsker fast ansettelse. Vi kan derfor trekke et hovedskille mellom frivillig og ufrivillig midlertidighet.

Blant de midlertidige ansatte svarer 80 prosent at de ønsker seg en fast stilling i stedet for en midlertidig jobb, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022.

Det er ingen forskjell på fulltids- og deltidsansatte når det gjelder ønsket om fast ansettelse. 80 prosent av de deltidsansatte ønsker fast ansettelse.

Mer usikkert å være midlertidig ansatt

Det er mange grunner til at så mange midlertidig ansatte ønsker seg fast stilling, men en hovedforklaring er usikkerheten.

De fleste midlertidig ansatte har det bra på jobb. Det er ikke store forskjeller mellom midlertidig ansatte og fast ansatte på mange parametre knyttet til opplevelse av et godt arbeidsliv, men noen forskjeller er det:

• Midlertidig ansatte opplever oftere at de må stille på jobb på kort varsel. Over 40 prosent opplever dette noen ganger, ofte eller alltid, mens det samme gjelder for bare 30 prosent av fast ansatte.
• Midlertidig ansatte kan i mindre grad påvirke beslutninger som er viktig for deres arbeid (23 prosent mot 15 prosent for fast ansatte).
• Det er også en betydelig større bekymring for å miste arbeidet blant midlertidig ansatte. 70 prosent av midlertidig ansatte er litt, noe eller meget bekymret over muligheten til å miste jobben, sammenlignet med 40 prosent blant fast ansatte.

Koronapandemien gjorde arbeidslivet mer fleksibelt, men det er de med høy utdanning og høy inntekt som også har mest fleksibilitet i jobben. Dette er ett av funnene i YS Arbeidslivsbarometer for 2022, som ble lansert under Arendalsuka.

YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv.

Optimismen øker og vi er mindre bekymret for å miste jobben enn på lenge. Etter to utfordrende år er store deler av arbeidslivet tilbake til normalen, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022.

– Forhåpentligvis er pandemien, nedstengning og smitteverntiltak et tilbakelagt kapittel. Samtidig lever vi med et bakteppe av krig i Europa. Det gir en fortsatt usikker situasjon i arbeidsmarkedet, sier YS-leder Erik Kollerud.

Ansatte med høy inntekt har mest fleksibilitet

Et fleksibelt arbeidsliv gir mer tid til jobben, mindre stress og bedre balanse mellom jobb og fritid. Ansatte med lav fleksibilitet opplever oftere arbeidet som stressende, blir utslitt etter jobb og har en dårligere balanse mellom jobb og fritid, ifølge YS Arbeidslivsbarometer.

Ansatte med høy utdanning og høy inntekt har mest fleksible arbeidsforhold.

– Ulikheten i fleksibilitet har ikke fått like stor oppmerksomhet som andre former for ulikheter i arbeidslivet. Noen yrkesgrupper har mulighet til fleksibilitet i arbeidet, andre ikke. Et godt og rettferdig arbeidsliv legger likhet til grunn. Med de fordelene fleksibilitet kan gi arbeidstakere, bør vi i vurdere hvordan annen organisering av arbeidet kan økes for alle arbeidstakere, uansett virksomhet, understreker YS-leder Kollerud.

Færre vil være tillitsvalgt

Betydningen av det organiserte arbeidslivet og fagforeninger er fortsatt høy, viser YS Arbeidslivsbarometer. Samtidig vil færre være tillitsvalgt. Det gjelder særlig i fylkeskommune og kommuner.

– Vi har over tid sett en nedadgående trend blant tillitsvalgte som blir respektert av ledelsen. Tilliten i arbeidslivet er fortsatt høy, men Arbeidslivsbarometeret viser at det er noe vi ikke kan ta for gitt. Vi må jobbe videre med å styrke tilliten og dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i alle sektorer, understreker Kollerud.

– Vi har store omstillingsprosesser foran oss, med digitalisering og et grønt skifte. For å få dette i havn, er samarbeid og god dialog mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver avgjørende. Vi må snu den utviklingen Arbeidslivsbarometeret avdekker der færre ønsker å ta på seg ansvaret med å være tillitsvalgt, sier YS-lederen.

Vil ha åpenhet om lønn

Arbeidstakere ønsker at fagforeninger skal spille en vesentlig rolle i lønnsoppgjørene, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022. Arbeidstakerne ønsker koordinerte kollektive lønnsforhandlinger, og det er stor oppslutning om åpenhet om lønn og små lønnsforskjeller.

– Det viser hvilken legitimitet og rolle fagorganisasjonene har i samfunnet vårt. Folk stoler på at vi tar ansvar og sikrer alle god lønn og sikker inntekt. Takken bør rettes ene og alene til våre medlemmer, som trofast betaler sin kontingent og sikrer det viktige arbeidet fagorganisasjonene gjør for fellesskapet, sier Kollerud.

Rollen som tillitsvalgt er mer utfordrende enn før og færre ønsker å bli tillitsvalgt. Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen synker, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2022.

YS Arbeidslivsbarometer har over tid undersøkt hvordan de tillitsvalgtes opplever relasjonen til arbeidsgiver.

Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen synker. I 2009 svarte 70 prosent at de følte seg respektert av ledelsen. I YS Arbeidslivsbarometer for 2022 har dette sunket til 57 prosent.
De fleste ledere sier de er positive til fagforeninger og fagforeningenes rolle.

Det er de tillitsvalgte som svarer at de er enige i påstanden om at man som tillitsvalgt blir respektert av ledelsen som er referansepunktet.

Forskjeller mellom sektorene

Andelen som svarer at de blir respektert av ledelsen er høyere i offentlig sektor enn i privat sektor. 66 prosent i offentlig sektor svarer at de blir respektert av ledelsen. I privat sektor svarte 49 prosent av de tillitsvalgte at de ble respektert av ledelsen. Opplevelsen av svekket respekt har økt noe i alle sektorer siden 2009.

Økningen har vært størst i privat sektor. I perioden 2009 til 2012 svarte ti prosent av de tillitsvalgte at de var uenig i påstanden om at de blir respektert av ledelsen. I perioden 2019 til 2022 har dette antallet steget til 15 prosent.

Det har også vært en økning i statlig sektor. Her svarte syv prosent det samme i perioden 2009 til 2012, mot ti prosent i perioden 2019 til 2022. I kommunal sektor har svarprosenten holdt seg relativt stabil over tid.

Holdninger til fagforeninger

Majoriteten av tillitsvalgte opplever fortsatt tillit fra sine ledere, men de tillitsvalgtes opplevelse av respekt svekkes over tid. Tillitsvalgtsrollen oppleves også i økende grad som utfordrende.
Ledere er i all hovedsak positive til fagforeninger. Flesteparten (65 prosent) av lederne som deltar i YS Arbeidslivsbarometer er mellomledere. Om lag ni prosent har topplederstilling.

Om lag 23 prosent av ledere i staten mener fagforeninger er bremseklosser. I kommunal sektor mener 19 prosent det samme og i privat sektor 20 prosent.

Halvparten av lederne mener fagforeninger er en konstruktiv bidragsyter på arbeidsplassen. Det er betydelig forskjell mellom ledere som er medlemmer av fagforening selv og de som ikke er det. Ledere som er organisert er jevnt over mer positive til fagforeninger.