Forfatter: Håvard Lismoen

Koronapandemien er en gjennomgripende hendelse for hele befolkningen. Den rokket ved konstante samfunnsinstitusjoner, som skole og barnehage. Pandemien tvang oss til å raskt endre måten vi lever og arbeider på. Hele 71 prosent av arbeidstakerne av de intervjuede/de som deltar i undersøkelsen svarer at de har jobbet på en annen måte enn før koronakrisen. Nesten halvparten (41 prosent) svarer at de ble pålagt hjemmekontor.

Rundt en tredjedel av arbeidstakerne svarer at de har fått mer å gjøre enn før. Noen færre svarer at de har fått mindre å gjøre. 17 prosent svarer at de har hatt reduksjon i arbeidstid. 13 prosent har vært permitterte. For 11 prosent har situasjonen medført inntektstap. 7 prosent svarer at de har tatt lønnet, eller ulønnet permisjon for å passe barn. 21 prosent av de som er under 45 år og har hjemmeboende barn oppgir at de har tatt lønnet, eller ulønnet permisjon for å passe barn som følge av koronakrisen.

Koronakrisen traff ulike inntektsgrupper ulikt

Konsekvensene av koronakrisen traff arbeidstakerne ulikt. Også her Skillelinjene går blant annet mellom ansatte med høy og lav inntekt og lang og kort utdanning, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020.

Ansatte med høy utdanning og høy inntekt har først og fremst merket konsekvensene i form av at de er blitt pålagt å jobbe hjemmefra. De har oftere hatt mer enn mindre å gjøre. Relativt få av dem svarer at de har blitt permittert.

Blant ansatte med høy utdanning og lav inntekt har noen færre, (men fortsatt opp mot halvparten), blitt pålagt hjemmekontor. Flere har hatt mindre å gjøre enn vanlig. En del har hatt redusert arbeidstid.

Blant ansatte med lavere utdanning og høy inntekt, har færre jobbet på en annen måte enn før. Det er generelt også færre som rapporterer om ulike konsekvenser av koronakrisen. Blant de som har lavere utdanning, men høy inntekt svarer en tredjedel at de har blitt pålagt hjemmekontor. Ti prosent oppgir at de har blitt permittert.

Ansatte med lav utdanning og lav inntekt er de som i størst grad har merket de mest negative konsekvensene av koronakrisen. Flere har hatt mindre å gjøre enn før, de har fått redusert arbeidstiden og en relativt høy andel har blitt permitterte, eller har opplevd inntektstap.

Store forskjeller mellom ansatte fra bransje til bransje

Det er store, bransjemessige forskjeller på konsekvensene av koronakrisen. Vi har gjort en korrespondanseanalyse for å gjøre dette enda tydeligere. Den mest fremtredende dimensjonen forklarer 67 prosent av variasjonen i datamaterialet.

Dette vises i den horisontale aksen. Det er først og fremst permittering, redusert arbeidstid og pålagt hjemmekontor som bidrar her. Når vi studerer variablenes posisjon på den horisontale aksen ser vi at aksen sorterer konsekvensene etter alvorlighetsgrad. På høyre side har vi alvorlige utfall, som det å bli sagt opp eller permittert, lønns- og inntektstap og redusert arbeidstid. Mot midten av aksen ser vi at de spurte har hatt mindre å gjøre, har tatt permisjon for å passe barn, eller har sagt opp jobben selv. På venstre side av aksen ser vi at konsekvensene er at en jobber på en annen måte enn før, eller har blitt pålagt hjemmekontor. Den vertikale aksen forklarer 22 prosent av variasjonen i datamaterialet. Det er hovedsakelig konsekvenser som at en har fått mer å gjøre, eller har blitt pålagt hjemmekontor som bidrar til denne aksen. Ut fra konsekvensene og bransjenes posisjon på den vertikale aksen ser vi i tolker vi det som at denne aksen beskriver en dimensjon som hvilken grad arbeidstakerne har vært pålagt hjemmekontor, eller jobbet på arbeidsplassen.

Diagrammet gir oss fire ruter:

Øverst til venstre finner vi de bransjene hvor ansatte stort sett har møtt på jobb og har hatt mer å gjøre under koronakrisen enn før. Dette er bransjer som pleie, omsorg og helsetjenester. Ansatte i bank og finans har ofte hatt mer å gjøre enn før, men her har en i større grad vært pålagt å jobbe hjemmefra.
Nederst til venstre i diagrammet finner vi offentlig forvaltning, telekommunikasjon og IT, barnehage og skole, olje, gass og energi og ansatte med lang utdanning i andre bransjer, inkludert forskning og analyse. De skiller seg alle hovedsakelig ut med mange ansatte i pålagt hjemmekontor. Bransjene i de to rutene til venstre i diagrammet har det til felles at virkningene av koronatiltakene anses som mindre alvorlige.

I de to rutene til høyre finner vi bransjene hvor en høyere andel av de ansatte har opplevd mer alvorlige konsekvenser. Disse dreier seg om redusert arbeidstid, permittering eller inntektstap. Lengst til høyre finner vi reiseliv, hotell, restaurant og servering. Blant ansatte i disse bransjene svarte hele 59 prosent at de hadde vært permitterte da undersøkelsen ble gjennomført. Nesten halvparten svarer at de har tapt inntekt. Også ansatte i varehandel, butikk og transport har hatt en høy andel permitterte. Dette er også bransjer hvor få jobber hjemmefra. Ansatte i kultur, idrett og organisasjoner og i forretningsmessig tjenesteyting har også en relativt høy andel permitterte, samtidig som også mange i disse bransjene har vært pålagt hjemmekontor.

Samlet viser korrespondanseanalysen at det er store forskjeller mellom bransjene når det gjelder konsekvensene av koronakrisen. Størst forskjeller er det når det gjelder andelen permitterte og i hvilken grad arbeidstakerne har vært pålagt å jobbe hjemmefra eller på arbeidsplassen.

Fall i de som sier de er tilfreds med livet

En av de tydeligste indikatorene på at koronakrisen rammer bredt, og noen steder hardt, er svarene vi får når vi spør respondenter om deres generelle tilfredshet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet nå om dagen? Oppgi svaret på en skala fra 0-10, der 0 betyr svært misfornøyd og 10 betyr svært fornøyd».

Da vi stilte dette spørsmålet i mars/april 2020, lå den gjennomsnittlige tilfredshet på 7,0 på skalaen. Spørsmålet ble stilt også i de to foregående årene. Da lå snittet på 7,4 og 7,3.

YS Arbeidslivsbarometer gir sjelden slike utslag og da særlig ikke på spørsmål som dette. Vi stiller spørsmål om grunnstemningen for hvordan “livet arter seg nå”. Går vi nærmere inn på fordelingen av svarene, ser vi at endringene har skjedd i gruppen som er mest fornøyd med livet. Det er en klar reduksjon blant de som har plassert seg høyt på skalaen (8 og 10) og en klar økning blant de som krysser av middelverdiene 5 og 6. Det er ingen endring i den mest negative enden av skalaen. Mens flest tidligere har oppgitt 8 som skår, er 7 nå like ofte valgt.

Få gikk helt i kjelleren

Mangelen på endringer i den nederste enden av skalaen er interessant. Det synes ikke som om arbeidstakerne har gått inn i en tilstand av depresjon, eller høyt angstnivå, men det er tydelig at det har skjedd en stemningsendring.

Covid-19 og restriksjonene har påvirket mange deler av livet. Vi har vært bekymret for egen, eller andres helse. TV-skjermene var fulle av bilder av særlig italienere som lå i respirator og var truet på livet. En kan også ha bekymret seg for om en beholder jobben og om familieforholdene tåler påkjenningen. Det kunne dreie seg om mer prosaiske forhold, som fraværet av hyttekos i påsken, mangel på doruller og mat i butikken, eller at en ikke lenger hadde muligheten til en hyggelig kveld på byen.

Stemningen ble bedre etter påske

Det er liten tvil om at det er endringer som følge av Covid-19 og påfølgende restriksjoner som gir utslag/vi måler. Nedstengningen av skoler, barnehager og arbeidsplasser, begrensede reisemuligheter og så videre skjedde mellom 12. og 16. mars. Våre første svar ble hentet inn rundt en uke etter dette. I hele perioden fra 24. mars til 13. april lå snittet i tilfredshet akkurat under 7. Rett over påske, rundt 14. april, gjør tilfredsheten et hopp og når (nesten) «gamle høyder». Kan det være signalet om at hytteforbudet snart var slutt? Eller var det et tilsvarende signal om at de yngste barna snart skulle få komme tilbake til skoler og barnehager? Kanskje kan også de synkende smittetallene ha gjort sitt til at tilfredsheten steg? Dagene etter går optimismen noe ned, men holder seg høyere enn verdiene før påsken.

Samlet er det nærliggende å tolke de utslagene vi får i mars og april 2020 som at Covid-19 handlet om de nære, men likevel håndterbare ting for de fleste av våre respondenter.

Større fall i randsonen

For å ytterligere illustrere at spørsmålet om tilfredshet med livet måler noe viktig, kan vi se på svarfordelingen for samme spørsmål i 2018. Da handlet YS Arbeidslivsbarometer om forskjellen på de som befant seg innenfor og utenfor arbeidslivet, samt de som var i randsonen, med en svak eller truet posisjon i arbeidsmarkedet.

De som var i randsonen hadde da et snitt for tilfredshet på 7,0, mens de som var helt innenfor hadde en snittskår på 7,5.

Forskjellene mellom de i randsonen og de som er helt innenfor er store på mange mål for tilfredshet og materiell posisjon, men en pandemi med styrket sosial isolasjon gir altså slike utslag i tilfredshet for den ordinære arbeidstakeren.

Vi kan ikke si noe om endringen i tilfredshet for gruppen permitterte eller oppsagte, fordi vi ikke vet hvordan de ville svart på spørsmålet om tilfredshet med livet før koronakrisen. noe om hvordan tilstanden var deres tidligere tilstand, Bekymringen er uansett klar: De som svarer at de har hatt de mest alvorlige, arbeidsmessige konsekvensene av koronakrisen som permittering eller inntektsfall, har i år et gjennomsnittlig tilfredshetsnivå på 6,4. Det er klart lavere enn de arbeidstakerne som befant seg i randsonen av arbeidslivet i 2018.

Det er mange årsaker til at tilfredsheten faller i befolkningen rett etter et pandemiutbrudd: Helserisiko, begrensninger i frihet, tap av sosial kontakt og så videre.

Mange av utslagene vi finner tyder på at tilknytningen til arbeidslivet er vesentlig for hvor tilfredse vi er med livet. Dette er ikke et nytt funn i YS Arbeidslivsbarometer, men tidligere års analyser har vært preget av at de som faller utenfor arbeidslivet også har hatt dårlig helse. Det har preget graden av tilfredshet i negativ retning.

Koronapandemien har rammet arbeidstakere til dels uavhengig av helsen deres. Når den jevne arbeidstaker, primært ansatte i privat sektor, plutselig risikerer å komme i randsonen eller havne utenfor arbeidslivet, skjer det noe med den generelle tilfredsheten.

I 2020 førte koronapandemien til at opp mot 15 prosent av norske arbeidstakere ble permittert. Selv om ledighetssituasjonen bedret seg utover sommeren, må vi regne med at mange jobber blir borte for godt.    De siste fire årene har vi spurt arbeidstakerne hva de ville gjort dersom de mistet jobben. YS Arbeidslivsbarometer for 2020 ble gjennomført i april. På det  tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført hadde svært mange faktisk mistet jobben, eller de kjente noen som hadde det.  Det har vært flest permitteringer i bransjer med mye kundekontakt. Det vil si stort sett i jobber som krever at arbeidstakeren er på et bestemt sted for å utføre jobben, som for eksempel innen hotell- og restaurant, turisme, treningssentre og detaljhandel.

Nordmenn flest er lite villige til å flytte på seg. Koronapandemien med påfølgende  høy arbeidsledighet later ikke til å ha endret dette. I YS Arbeidslivsbarometer for 2020 svarer hele 61,3 prosent at de er uenige, eller sterkt uenige i at det ville vært aktuelt for dem å flytte for å få ny jobb. 23,9 prosent er enige eller sterkt enige i at det ville være aktuelt.

Unge, (arbeidstakere under 30 år), er mest villige til å flytte på seg for å skaffe seg bedre muligheter i arbeidsmarkedet. Dess høyere aldre, dess mindre villige er vi til å flytte, viser Arbeidslivsbarometeret. Dette henger sannsynligvis sammen med 

hensynet til hjem og familie. Mønsteret for de ulike aldersgruppene er dokumentert i figuren under, og har vært svært stabilt alle årene spørsmålet har vært stilt, (siden 2016). 

Vi er villige til å ta en dårligere betalt jobb

En langt større andel av arbeidstakerne er villige til å ta en dårligere betalt jobb dersom de mistet den de har nå, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020.

Hele 47,4 prosent svarer at dette ville vært aktuelt for dem. Det er den høyeste verdien målt i YS Arbeidslivsbarometer, siden spørsmålet ble stilt for første gang i 2016. Dette følges også av en nedgang i andelen som sier det ikke ville være aktuelt. (Nedgang til 23,9 prosent). 

Trøndere og nordlendinger er mest villige til å flytte.

 

I april mottok fire ganger så mange dagpenger som før koronakrisen. Arbeidsledigheten var på det høyeste nivået siden 2. verdenskrig. Det var bakteppet da YS Arbeidslivsbarometer for 2020 ble gjennomført. Koronakrisen gjenspeiler seg i Arbeidslivsbarometerets verdier for trygghet til egen jobb: Nordmenn er svært bekymret for å miste jobben, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2020. Arbeidslivsbarometeret stiller ett sett samme spørsmål hvert år. Dermed kan vi si noe om den langsiktige utviklingen i arbeidslivet. Arbeidslivsbarometeret har blant annet målt ulike sider ved trygghet i og tilknytning til arbeidslivet siden undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2009. Aldri før har så mange svart at de er bekymret for å miste jobben som i år.

I Arbeidslivsbarometeret for 2020 svarer signifikant flere enn før at de mener det er risiko for at de vil være arbeidsledig om fem år. I tillegg ser vi et fall i hvor enkelt arbeidstakerne mener det vil være å finne en ny og like god jobb som den de har. 

Andelen som tror de vil være helt utenfor arbeidslivet om fem år av andre grunner, har økt noe, men er ikke signifikant forskjellig fra i fjor. Barometerverdiene som måler risiko for helserelatert avgang viser ikke det samme fallet, heller motsatt. Risikoen for uførepensjon har sunket noe, men dette er ikke nok til å være signifikant. Det samme gjelder risikoen for å måtte redusere fremtidig arbeidsinnsats på grunn av helsa. Frykten for en negativ utvikling i arbeidsforhold på grunn av nedskjæringer eller nedbemanninger er noe høyere i år, men ikke signifikant forskjellig fra i fjor. 

Bekymringen for å miste jobben varierer mye mellom ulike bransjer

Bekymringen for å miste jobben varierer mye mellom ulike bransjer
Bekymringen for å miste jobben er den høyeste siden Arbeidslivsbarometeret ble utført for første gang. Bekymringen er også høyere enn i årene etter finanskrisen og høyere enn under oljeprisfallet i 2014/2015. De økonomiske konsekvensene av av koronapandemien treffer mye bredere enn andre økonomiske kriser har gjort. 

Men, nordmenn er ikke generelt bekymret for å miste jobben. Det er store forskjeller mellom de ulike bransjene.

Andelen av de som er bekymret for å miste jobben følger i stor grad andelen permitterte. De som er mest bekymret for å miste jobben, er ansatte i: Reiseliv, hotell, restaurant og serveringsbransjen, varehandel og butikk, forretningsmessig service, media og PR. Det er også en betydelig flere i industri/teknikk og bygg og anlegg som er bekymret for å miste jobben. 

Figuren under viser økt usikkerhet i arbeidslivet fra 2010 til 2020. Store sirkler markerer bransjer med signifikant forverring.

Det er på den annen side større opplevelse av trygghet når det gjelder jobb blant ansatte innen disse bransjene/yrkene:  Pleie og omsorg, helsetjenester, Forsvaret, Politiet, rettsvesen og vakthold, offentlig forvaltning, kultur, idrett, organisasjoner og blant ansatte med lang utdanning i andre bransjer. Her ser vi  ingen negativ utvikling sammenlignet med Arbeidslivsbarometeret for 2019.  

 

Risiko for langvarig arbeidsledighet 

De som deltar i undersøkelsen har blitt spurt om å vurdere hvor høy sannsynlighet de tror det er for at de vil være arbeidsledige om fem år. Vi ser også at den verdien i Arbeidslivsbarometeret som måler “opplevd risiko for arbeidsledighet om fem år” går ned ved at flere opplever eller frykter dette. Det tyder på de spurte er bekymret for at den høye arbeidsledigheten vil vedvare. 

Antallet helt eller delvis arbeidsledige har sunket jevnt siden toppen i begynnelsen av april. Det er forventet at de fleste ansatte som nå er permittert vil komme tilbake i jobb når samfunnet fortsetter å åpne opp etter koronakrisen. Samtidig vil noen grupper arbeidstakere og bransjer ha vanskeligere for å komme tilbake i jobb. Dette vil kunne gjøre utslag på hvordan de ser for seg egen tilknytning til arbeidslivet 5 år frem i tid.  

Figuren under viser hvordan arbeidstakere i ulike bransjer opplever risikoen for å være arbeidsledig om fem år. Store sirkler markerer signifikante endringer fra i fjor (2019).

Det er flere som tror de kan miste jobben på kort enn på lang sikt. (På lang sikt er i Arbeidslivsbarometeret definert som om fem år). Blant ansatte innen reiseliv, hotell, restaurant og servering er trenden motsatt. Her er det flere i år, sammenlignet med Arbeidslivsbarometeret for 2019, som tror de vil være arbeidsledige om fem år. Det samme gjelder ansatte i bransjene bygg og anlegg, samt olje, gass og energi.

Frykter konsekvenser av omstilling og nedbemanning

Måten vi lever og jobber på har vært annerledes denne våren. En del virksomheter har omstilt seg. Vedvarer endringene, vil mange flere arbeidstakere oppleve at virksomheten de er ansatt i omstiller eller nedbemanner. 

Sett under ett er det ingen signifikant økning i Arbeidslivsbarometeret for 2020 når det gjelder frykten for omstilling, eller nedbemanning. Når vi vurderer hver bransje for seg, ser vi derimot at det er betydelig flere ansatte innen bransjene reiseliv, hotell, restaurant og servering, forretningsmessig service og tjenesteyting, samt varehandel og butikk som frykter at omstillinger, eller nedbemanning vil føre til en mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon for dem selv. 

Motsatt har ansatte innen helsetjenester en positiv utvikling på dette spørsmålet i Arbeidslivsbarometeret for 2020. Helsevesenet har forøvrig vært gjenstand for mange omstillingsprosesser de siste tiårene.

Figuren under viser utvikling i bekymring for konsekvenser av omstilling og nedbemanning i ulike bransjer. Store sirkler representerer signifikante endringer fra 2019 til 2020.  

 

 

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

• En av seks arbeidstakere (16%) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
• De unge permitterte/med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.

«Det som er oppløftende midt i de dystre tallene, er at de permitterte som permitteres og som mister inntekten sin uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb, enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner,» sier Mari Holm Ingelsrud, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Melder om store endringer i arbeidshverdagen

I en undersøkelse med foreløpige resultater fra en utvidelse av Arbeidslivsbarometeret, som AFI lager for YS en gang i året, har drøyt 1000 respondenter blitt spurt om ulike sider ved dagens arbeidsliv.
YS har gjennom sin løpende finansiering av Arbeidslivsbarometeret gjort det mulig for AFI å foreta denne undersøkelsen.

• Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, påpeker Ingelsrud.
  Men det er stor forskjell på hvordan Koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet.

Store forskjeller på hvordan krisen rammer

For de med høy utdanning og høy lønn har nok den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra, og for en god del i denne gruppen har krisen medført at de har fått mer å gjøre.
De med lav utdanning og lav inntekt, er altså de som rammes hardest. Det gjelder både helsa og økonomien.Men hvis vi ser på de som har blitt permittert, er det en påfallende stor andel av disse som svarer at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.

De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei,» understreker forskeren.

Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd Lavlønte har større problemer med å etterfølge råd om fysisk distansering

De foreløpige funnene viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Hvorfor dette skjer sier ikke tallene.

Det er ikke nødvendigvis like lett for en i et lavtlønnsyrke å jobbe hjemmefra eller unngå å ta kollektivtransport. Det er heller ikke sikkert informasjonen som blir gitt, er like tilgjengelig for alle, og noen grupper kan også ha mindre positive holdninger til myndighetenes råd, fortsetter Mamelund.

Så langt ser ikke forskerne et tydelig mønster i om dem med kort utdanning og lav lønn har høyere sykelighet enn dem med høy utdanning og høy lønn, men det er flest i gruppen som bor sammen med sine egne foreldre eller i husholdninger på fem eller flere personer, som rapporterer at de har vært syke.

-Når flere generasjoner bor sammen eller familiene er store, gir dette økt mulighet for smittespredning og høyere sykelighet, sier Mamelund.

Hovedfunn:

• 11,2 posent av arbeidstakerne antar selv at de har vært syke av covid-19.
• Nesten alle (i privat regi eller i jobbsammenheng) følger smittevernrådene om mer håndvask, vask og renhold, fysisk distansering og å unngå folkemengder.
• De med høy utdanning og inntekt etterkommer rådene om fysisk distansering og mindre bruk av offentlig transport i større grad enn arbeidstakere med lav utdanning og inntekt.
• Råd om mer håndvask er det mest etterfulgte smitteverntiltaket (i privatlivet eller på jobb) og er dessuten forbundet med redusert sykelighet. (Vi benytter tverrsnittsdata og kan derfor ikke konkludere at det er en kausal sammenheng mellom håndvask og nedgang i smittespredning).
• Voksne som bor sammen med egne foreldre eller personer som bor i store hushold (fem personer eller flere) har høyest sykelighet.
• Arbeidstakere mellom 30-44 år rapporterer om høyest sykelighet.
• En av seks arbeidstakere (16%) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
• Denne gruppa har et mer pessimistisk syn på framtiden i arbeidslivet. De er mer bekymret for å miste jobben – og de vurderer sannsynligheten for at de i framtiden blir arbeidsledige som større enn de med høyere utdanning og/eller høy inntekt.
• De permitterte og de med inntektstap ser i større grad for seg muligheten for at de er i en annen jobb eller bransje i framtiden. 
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• De permitterte og de med inntektsbortfall uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner.
• De permitterte ser imidlertid ikke for seg at etter- og videreutdanning (EVU) blir mer aktuelt selv om det blir tilrettelagt for det i nåværende jobb. 

Lenke til rapport:

Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse