Kategori: Ukategorisert

YS Arbeidslivsbarometer for 2019 presenteres i sin helhet under et eget arrangement på Arendalsuka.

YS har de elleve siste årene spurt arbeidstakerne hvordan de vurderer sin egen kompetanse. Gjennom YS Arbeidslivsbarometer har vi undersøkt om de opplever at kompetansen deres verdsettes, hvilke muligheter de har til å øke den og om de er opptatt av det.

– Et viktig spørsmål er hvilken type kompetanse ansatte flest tror de trenger fremover, forklarer Håvard Lismoen, fagansvarlig for YS Arbeidslivsbarometer.

– To av tre svarer at de behøver mer digital kompetanse og mer fag- eller yrkesspesifikk kompetanse. Over halvparten sier de behøver mer kompetanse på å håndtere mellommenneskelige forhold. Litt under halvparten svarer at de trenger mer språklig kompetanse. Og tre av ti oppgir at de trenger bedre skriftlige ferdigheter og en av fem at de trenger bedre leseferdigheter, opplyser Lismoen.

Å gå tilbake til skolebenken er ikke løsningen

– Store grupper ønsker ikke, eller har ikke de nødvendige forutsetningene for å gå tilbake til skolebenken. Det må vi ta høyde for i kompetansepolitikken. Utfordringen blir å sørge for at disse arbeidstakerne holder tritt med utviklingen i arbeidslivet, slik at deres frykt for å falle utenfor ikke blir en realitet, påpeker YS-leder Erik Kollerud.

YS-lederen viser til at det meste av kompetanseutviklingen skjer i arbeidslivet. Vi tilegner oss kunnskap gjennom nye utfordringer, erfaring, repetisjon, prøving og feiling og gjennom å samarbeide med andre.

– Vår nasjonalformue ligger i den den yrkesaktive befolkningens kompetanse og arbeidsevne. Om samfunnet klarer å utnytte, utvikle og forvalte denne ressursen bestemmer i det lange løp velferden vår, poengterer Kollerud.

Arbeidsgiverne legger mest vekt på praktisk kompetanse

Gjennom YS Arbeidslivsbarometer har ledere blitt spurt om hva slags kompetanse, eller egenskaper de legger vekt på ved nyansettelser. Svaret er praktisk erfaring og evnen til å kommunisere muntlig og skriftlig.

De legger også noe vekt på digitale ferdigheter. Markedsforståelse, lederkompetanse og fremmedspråk etterspørres i mindre grad.

– Praktisk erfaring synes å ha fått litt sterkere betydning. I 2016 mente 44 prosent av arbeidsgiverne at dette hadde stor betydning. I år mener 47 prosent det samme. Muntlig kommunikasjon har svekket seg noe siden 2016, fra 72 til 63 prosent i 2019. Alt i alt er det ingen tvil om at arbeidsgiverne ser etter grunnleggende evner og egenskaper ved nyansettelser, forklarer Håvard Lismoen, fagansvarlig for YS Arbeidslivsbarometer.

– Koblingen mellom kompetanseutvikling og arbeidsoppgaver må bli tettere, dersom vi skal fange behovet og interessen hos arbeidstakerne. At en slik kobling i tillegg trolig vil gjøre kompetanseløftet billigere og være mer attraktiv for arbeidsgivere, er argumenter som peker ut retningen for kompetansepolitikken, sier YS-leder Erik Kollerud.

Mange unge permitterte vurderer nye karrierer, mens lavtlønnete har større vansker med å etterfølge alle myndighetens råd, og kan være mer sårbare for sykdom.

Om Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse: AFI legger nå fram foreløpige funn fra de første 1177 besvarelsene i Arbeidslivsbarometeret 2020 (totalt skal 3000 arbeidstakere i Norge spørres) Dataene er samlet inn i perioden 24. mars til 31. mars ved hjelp av Kantars panel Analysene er gjort mellom 1. og 5. april 2020. Vi tar forbehold om at resultatene kan endre seg når vi får inn resten av svarene. Resultater som presenteres er foreløpige

• En av seks arbeidstakere (16%) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
• De unge permitterte/med inntektstap ønsker oftere å ta mer utdanning.

«Det som er oppløftende midt i de dystre tallene, er at de permitterte som permitteres og som mister inntekten sin uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb, enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner,» sier Mari Holm Ingelsrud, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.

Melder om store endringer i arbeidshverdagen

I en undersøkelse med foreløpige resultater fra en utvidelse av Arbeidslivsbarometeret, som AFI lager for YS en gang i året, har drøyt 1000 respondenter blitt spurt om ulike sider ved dagens arbeidsliv.
YS har gjennom sin løpende finansiering av Arbeidslivsbarometeret gjort det mulig for AFI å foreta denne undersøkelsen.

• Hele 70 prosent av arbeidstakere rapporterer om store endringer i arbeidshverdagen sin, påpeker Ingelsrud.
  Men det er stor forskjell på hvordan Koronakrisen har preget ulike deler av arbeidslivet.

Store forskjeller på hvordan krisen rammer

For de med høy utdanning og høy lønn har nok den største endringen vært at de må jobbe hjemmefra, og for en god del i denne gruppen har krisen medført at de har fått mer å gjøre.
De med lav utdanning og lav inntekt, er altså de som rammes hardest. Det gjelder både helsa og økonomien.Men hvis vi ser på de som har blitt permittert, er det en påfallende stor andel av disse som svarer at de vil ta en ny utdanning hvis de mister jobben, sier Ingelsrud.

De fleste av disse ønsker ikke å videreutdanne seg innen samme yrke, men satse på en ny karrierevei,» understreker forskeren.

Tydelige skjevheter i hvem som i størst grad kan etterfølge smittevernråd Lavlønte har større problemer med å etterfølge råd om fysisk distansering

De foreløpige funnene viser at de med kortest utdanning og lavest lønn i størst grad sliter med å følge myndigheters råd for fysisk distansering og reiserestriksjoner, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Hvorfor dette skjer sier ikke tallene.

Det er ikke nødvendigvis like lett for en i et lavtlønnsyrke å jobbe hjemmefra eller unngå å ta kollektivtransport. Det er heller ikke sikkert informasjonen som blir gitt, er like tilgjengelig for alle, og noen grupper kan også ha mindre positive holdninger til myndighetenes råd, fortsetter Mamelund.

Så langt ser ikke forskerne et tydelig mønster i om dem med kort utdanning og lav lønn har høyere sykelighet enn dem med høy utdanning og høy lønn, men det er flest i gruppen som bor sammen med sine egne foreldre eller i husholdninger på fem eller flere personer, som rapporterer at de har vært syke.

-Når flere generasjoner bor sammen eller familiene er store, gir dette økt mulighet for smittespredning og høyere sykelighet, sier Mamelund.

Hovedfunn:

• 11,2 posent av arbeidstakerne antar selv at de har vært syke av covid-19.
• Nesten alle (i privat regi eller i jobbsammenheng) følger smittevernrådene om mer håndvask, vask og renhold, fysisk distansering og å unngå folkemengder.
• De med høy utdanning og inntekt etterkommer rådene om fysisk distansering og mindre bruk av offentlig transport i større grad enn arbeidstakere med lav utdanning og inntekt.
• Råd om mer håndvask er det mest etterfulgte smitteverntiltaket (i privatlivet eller på jobb) og er dessuten forbundet med redusert sykelighet. (Vi benytter tverrsnittsdata og kan derfor ikke konkludere at det er en kausal sammenheng mellom håndvask og nedgang i smittespredning).
• Voksne som bor sammen med egne foreldre eller personer som bor i store hushold (fem personer eller flere) har høyest sykelighet.
• Arbeidstakere mellom 30-44 år rapporterer om høyest sykelighet.
• En av seks arbeidstakere (16%) har enten blitt permittert eller hatt inntektstap eller begge deler.
• Arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under medianen opplever oftere permittering/inntektstap.
• Denne gruppa har et mer pessimistisk syn på framtiden i arbeidslivet. De er mer bekymret for å miste jobben – og de vurderer sannsynligheten for at de i framtiden blir arbeidsledige som større enn de med høyere utdanning og/eller høy inntekt.
• De permitterte og de med inntektstap ser i større grad for seg muligheten for at de er i en annen jobb eller bransje i framtiden. 
• Arbeidstakere 30-44 år (ofte familieforsørgende) blir oftest permittert.
• De permitterte og de med inntektsbortfall uttrykker større interesse for å ta mer utdanning for å få seg ny jobb enn de som ikke har opplevd dette. Dette gjelder spesielt arbeidstakere under 45 år og kvinner.
• De permitterte ser imidlertid ikke for seg at etter- og videreutdanning (EVU) blir mer aktuelt selv om det blir tilrettelagt for det i nåværende jobb. 

Lenke til rapport:

Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse